Anita Krohn Traaseth, lederen i Innovasjon Norge, har vært på banen flere ganger og snakket om at vi må tørre å feile, og skape en kultur hvor vi aksepterer feil (eksempelvis www.tu.no). I slike sammenhenger blir det ofte dratt paralleller til Silicon Valley, der feiling er akseptert og en del av det daglige miljøet. Enkelt sagt, framfor å bli stigmatisert som udyktig (evt en klovn) om du feiler med et prosjekt eller nyskapning – så blir du ansett som verdifull fordi du har hatt viktig læring på veien mot framtidig suksess.
I mai 2014 var vi heldige nok til å ha Endre Sjøvold og Amy Edmondson som forelesere i et av våre ph.d-kurs som tok for seg teamarbeid, innovasjon og læring. Den førstnevnte bør være kjent for mange av våre lesere – vist ikke, ta et dykk på bloggen vår! Den andre personen svært anerkjent forsker fra Harvard og har noen spennende tanker innenfor dette feltet.
Hadde innovasjon vært enkelt så hadde alle lyktes med det. Likeså, feilslåtte innovasjonstiltak har mange læringselementer som alt for ofte blir totalt oversett. I andre tilfeller er det kanskje en eller to personer som evaluerer innovasjonsprosjektet i form av en rapport som havner i en skuff, eller mappe som aldri blir åpnet. Ergo, lærings- og overføringsverdiene blir minimal. Edmondson er klar på at feiling er en del av livet, og at det er ingenting her i verden som er perfekt. Men der ikke dermed sagt at en skal godta alle typer feil! Nedenfor finner du en tabell som Amy presenterte i sin artikkel fra 2011. Denne skisserer 9 typer feil som varierer fra klanderverdige til prisverdig.
Som en ser her: det er stor forskjell på typer feil. Eksempelvis kan vel alle være enig at den personen som forsover seg slik at butikken ikke åpnes i henhold til åpningstid bidrar til et avvik. Selv om slike feil er menneskelige så er de rimelig unødvendige og lette å ta lærdom fra. På motsatt ende, i de prisverdige feilene, må en nesten forvente feil. Disse prosjektene er komplekse, og man jobber på ukjent grunn med høy usikkerhet. Her er det rom for stadig læring, og dermed forbedring av innovasjonen. Likeså, sentralt i dette er å gjøre feilene så oversiktlige og kostnadseffektive som mulig. Helst bør feilene være gjort så tidlig som mulig slik at en ikke låser – eventuelt implementerer – design eller prosess.
Derfor, om du ønsker at din bedrift eller prosjekt skal kunne bidra til å endre spillet med grensesprengende innovasjoner, så bør du etablere et klima som tillater visse typer feil. Derfor: feil ofte, men feil smart for framtidig kunnskap og suksess!
For videre lesning:
Edmondson, A. C. (2011). Strategies of learning from failure. Harvard Business Review, 89(4), 48-55, 137.
Edmondson, A. C. (2012). Teaming: How organizations learn, innovate, and compete in the knowledge economy: John Wiley & Sons.
En kommentar om “Feil ofte, men feil smart!”