Skrevet av Frode Heldal, 1am Handelshøgskolen, NTNU
Dette er tredje og siste del om the greatest dilemma ever. Digitalisering handler, i foredrag og festtaler hvert fall, om disse helt nye duppedittene vi ikke aner hva er. Framtiden. Det ukjente. Flyvende biler og slikt. Og det må jo bety at vi skal i gang sånn endringsledelsesmessig med noe helt nytt, noe skikkelige fancy greier. Som står til selve endringen. Eller? Vel, surprise: fremtiden er her allerede; fremtidens duppeditter er rundt oss. De må bare tas i bruk. Og vi trenger ikke tenke helt nytt. Dette handler om noe vi kjenner godt: FÅ TEKNOLOGIROLLENE TIL Å FUNGERE. Hvordan?
Følgende figur gir et kart overt teknologirollene i samspill, med basis i SPGR. Etter figuren følger en nærmere forklaring av rollene, så en 10-punkts liste til hva man kan gjøre med rollene. En teoretisk forklaring har jeg denne gang spart helt til slutten – for de spesielt interesserte. Det som dog er nødvendig å forstå i SPGR figuren er Rogers´ «the technology adoption life cycle» (1962( – en modell for forskjeller i hvordan man tar i bruk ny teknologi (forklart nærmere i «fagdelen») som går fra Techies (de som tar i bruk først) til Skeptics (de som tar i bruk sist)).
Teknologikapitalisten – Onkel Skrue/Steve Jobs
Onkel Skrue er traust, gnien, sur og firkantet. Bunnfast solid og ærlig, men ikke overveiende opptatt av andres ve og vel. Ikke så mye sitt eget heller faktisk – mer om hvor mange penger som kan ligge i bingen. Skrue er strengt rasjonell og kjølig, til og med overfor egen familie. Lure ideer er ikke lure før de har bevist sin kraft til å tjene penger. Selv om Skrue er ufølsom overfor andre, kan han være ganske kraftig emosjonell – spesielt hvis det står penger på spill. Da er raserianfallene tydelige og høylytte.
Teknologien i seg selv er her lite viktig – det er i hvilken grad man kan tjene penger på den eller ikke som er greia. Innenfor spekteret her kan man lene seg mot å være skeptisk eller mer pragmatisk – men det er alltid med bakgrunn i det økonomiske. Kapitalisten er i Rogers´ termer Late Majority, i sjeldne tilfeller på grensen til Skeptics (mot klokka i SPGR modellen). Kapitalisten kan bevege seg mot pragmatikern, der hvor teknologi blir noe nyttig og meningsfullt (med klokka i SPGR modellen). Over mot Early Majority. Kapitalisten er gjerne en tydelig figur, gjennom sitt litt stabeinte og stive syn på tingenes tilstand. Konservativ. I seg selv kan hen nok være ganske oppgave-orientert (C1); men kan ofte av andre bli tatt til inntekt for å være styrende (C2). Kanskje til og med over i Selv-hevdelse (O2) (Steve Jobs kunne som kjent være ekstremt selvhevdende innimellom)
Teknologioptimisten – Petter Smart/Steve Wozniak
Petter Smart er vilt kreativ, blid, sprudlende og et oppkomme av ideer. Det er ofte litt gøy og morsomt i hans nærvær. Men ideene er ofte litt vel kreative, de mangler litt «feste» i virkeligheten og bærer preg av å være utviklet for teknologiens egen skyld. Ideene utvikles og ferdigstilles som oftest alene inne på oppfinnerkontoret. Til tross for at han holder seg mye for seg selv, er Smart en varm person som vil det beste for alle.
Dette er en rolle hvor det er teknologien i seg selv som er det spennende, med mindre blikk til hvorvidt det er økonomisk lønnsomt. Kanskje også i mindre grad hvorvidt det bidrar til en bedre praktisk hverdag for noen. Optimisten kan være intenst ekstrovert, som i et oppkomme av manisk oppfinnerskap. Men kanskje oftere snakker vi om en introvert person, som har behov for å låse seg litt bort og få ro og fred til å pusle med seg og sitt. Slik som Woz. Ettersom optimisten ikke bestemmer «selv» hvordan han blir oppfattet, kan hen av noen bli oppfattet som kreativ (N2) – av andre som en kritiker (O1).
Teknologipessimisten – Donald Duck/J. Robert Oppenheimer
Donald starter gjerne dagen sin ved godt mot og godt humør. En god dag. Så skjer det ett eller annet som gjør at dagen plutselig snur til det helt motsatte. Uflaks. En i utgangspunktet ubetydelig hendelse blir til en kamp mot alt og alle. Noen ganger/ofte er hendelsen forårsaket av noe ytre ukontrollerbart (ikke noe han gjør selv), andre ganger gjør han noe «dumt» han fort angrer på. Raseriet hans blir uansett rettet mot bestemte andre (f.eks. egne nevøer, onkel Skrue eller Smart). Det blir personlig. Donald karakteriseres gjerne som hissig, egoistisk, lat og uheldig. Han havner ofte i, eller forårsaker trøbbel – som gjerne bekrefter Donalds oppfattelse av at verden er imot han (Wikipedia).
Dette er rollen hvor teknologien tar overhånd og blir til noe ukontrollerbart. Det menneskelige forsvinner. Teknologien er noe farlig, noe man ønsker å ta avstand fra. Atferden her er alt fra oppfarende til nervøs, selvhevdende skråsikker, irritert, uenig, verden går imot, forlanger oppmerksomhet (O1/O2). Får virkelighetsbildet lov til å «sette seg», blir atferden gjerne resignert, usikker på verden, klagende, «synd på meg» oppførsel, motvillig (W2/W1).
En av teknologihistoriens store helter (eller også anti-helter); J. Robert Oppenheimer gikk fra å være teknooptimist til å bli litt av en pessimist. Oppenheimer var en glimrende fysiker, og blir gjerne regnet som atombombens far. Etter at verdens første atombombe ble utløst 16. juli 1945 i ørkenen i New Mexico, en bombe som var et teknologisk mesterverk, er Oppenheimer sitert på: «Now I am become Shiva (Death), the destroyer of worlds». Fram til sin død jobbet han med å gjøre myndighetene oppmerksomme på farene som lå i ny teknologi. Teknologi mot menneskeheten.
Teknologipragmatisten – Ole, Dole og Doffen/Barack Obama
I Andeby er Ole, Dole og Doffen de pragmatiske, løsningsorienterte og teamarbeidende hjelperne til Skrue, Donald og Smart. Dette gjelder spesielt i de litt større eventyr-historiene (les de litt større prosjektene). Og ikke minst gjør de dette gjennom å jobbe i et samstemt team på tre, som vet hva de vil, hva de bør og hvordan de skal få med seg de litt enspora voksne. De gjør dette gjennom et fokus på å samarbeide – og ikke minst gjør det ved hjelp av den fantastiske teknologien – Hakkespettboken. Hakkespettboken er meningsskapende!
Dette er en rolle hvor teknologien inngår i et praktisk samspill til å løse de oppgavene man er satt til å løse. Altså med mindre fokus på butikk og tekniske nyvinninger. Dette KAN ha noe å si, men kun med det formål å løse praktiske utfordringer. Atferden er løsningsorientert, inkluderende, åpen, konstruktiv. Avhengig av oppgave, vil pragmatisten kunne være entusiastisk (S1(S2) eller mer tilbakeholden (D1/D2). I den mer tilbakeholdne versjonen er teknologien et verktøy, som bidrar til å løse dag til dag oppgaver. Gir mening i hverdagen. I den entusiastiske versjonen er teknologiens mening koblet til de store vyene, store taler – I have a dream! – hvor teknologien ikke bare er et verktøy men et symbol for drømmer og fantasier. Pragmatisten kobler det viktige gapet mellom «early adopters» og «early majority», hvilket spesielt Moore (1991) hevdet var DEN viktigste koblingen i en teknologi-adopsjonsprosess. Litt ukjent for de fleste kanskje, men president Obama var litt av en teknologi entusiast. Han initierte og satte i gang en rekke digitaliseringsinitiativer mens han var president, ikke minst USDS (US Digital Services) i 2014. Han er også kjent for sine svært inspirerende taler og karismatiske framtoning, og satte mye inn på ordet CHANGE. Han er sitert på «I am not asking you to believe – not in my ability to change but in yours”. Teknologi for menneskeheten.
Hva så? Jo – ved hjelp av rollene kan vi gi noen tips til framgangsmåter:
- Ny teknologi vil bli forstått ulikt i organisasjonen din. Avhengig av teknologirolle.
- Ny teknologi vil bli brukt ulikt i organisasjonen din. Avhengig av teknologirolle.
- Ny teknologi vil bli tatt i bruk på ulike tidspunkter i organisasjonen din. Avhengig av teknologirolle.
- En organisasjon vil gjerne ha de fleste av disse teknologirollene
- Hvilken rolle man har/får/tar avhenger av mange ting, men er som oftest en sosial greie. Hvordan liker du å framstå? Hvem liker du å være sammen med? Hvem liker du å please? Etc.
- Rollen er avhengig av teknologi – du kan framstå som optimist i forhold til èn teknologi, og pessimist i forhold til en annen.
- Konflikter vil lettest kunne oppstå langs dimensjonene Kapitalist/Optimist og Pessimist/Pragmatist
- For å få til digitalisering er du avhengig av et samarbeid mellom ALLE rollene
- En Pessimist-rolle er nødvendig, men ingen bør ha den rollen over lengre tid (iverksett sunn skepsis).
- Digitalisering er ikke en Petter Smart greie.
LYKKE TIL!
«Fagdel» for spesielt interesserte
Rogers (1962) var en av de første som studerte hvordan teknologi ble «adoptert» det vil si tatt i bruk eller ikke. Han formulerte dette langs en såkalt s-kurve, vist i figuren.
- Techies: Risikoorienterte teknologioptimister. De som tar i bruk teknologien først og bekymrer seg ikke over at den kan «kræsje»
- Early adopters: Tar tidlig i bruk ny teknologi, men mer diskret enn «Techies».
- Early majority: Ikke de som tar teknologien først i bruk, men lar seg gjerne påvirke av early adopters når de ser at ting funker
- Late majority: Tar i bruk en teknologi etter at det store gjennomsnittet har tatt det i bruk. Også da noe uvillig.
- Skeptics: De siste som tar teknologien i bruk og da kun fordi de må. Har en aversjon mot såkalte endrings-agenter.
Moore (1991) er en annen klassiker, som i sin bok «Crossing the Chasm» argumenterer for at det er en avgrunn mellom spesielt Techies/Early Adopters og Early Majority. Og det er gjerne i sistnevnte at du tjener de store pengene, hvis du treffer (slik som Apple gjorde med iPhone). En viktig årsak sier Moore (og forsåvidt også Rogers), er at Techies/Early adopters har helt andre bruksmønstre og behov enn Early Majority. Du må derfor tilnærme deg dem på helt forskjellige måter (Moore snakker om markedsføring, men det samme gjelder for ledere).
Hvordan skal vi så forstå dette med teknologiroller? Hva er en rolle? En rolle kan forstås som en forventet atferd (Goffman, 1959), en form for interaksjon (Blumer, 1969) og/eller en form for identitet og meningsskaping (Heldal, Weick). Det kan forstås som hvilken relasjon du har til andre. Rolle = relasjon og atferd. Putt teknologi inn i dette, og vi snakker fort om det jeg har kalt teknologiroller. Moore var en av de første til å dra forskjellige atferder inn i teknologiverdenen, gjennom såkalt adopsjon. Poenget er viktig – at man tar i bruk teknologi på litt forskjellige måter, med litt forskjellige årsaker og ikke minst til litt forskjellig tid. Oversatt til rolle, og ikke minst SPGR atferd, kan vi leke oss med tegningen vist tidligere. For en nærmere forståelse av SPGRs atferdsvektorer se bildet under.
