Når man ikke ble som man skulle: Hvorfor er ikke psykologisk trygghet noe vi bare gjør?

Skrevet av Frode Heldal. 1 am Handelshøgskolen, NTNU

Å nei, ikke enda en 10-punkts liste om psykologisk trygghet tenker du sikkert. Men stopp litt
før du legger på: dette er ikke en liste om hva psykologisk trygghet ER, eller hvorfor det er
BRA (som listene som regel viser). Her kommer en praktisk liste over hva du kan GJØRE og
hvorfor det er VANSKELIG. For det er noe som må gjøres. Og det er her folk ofte gir opp.
Gode idè dette med psykologisk trygghet liksom, men føkk it – vi må jo bli ferdige med det vi
skal!
Hvis man er forberedt på at ting kan bli litt vanskelig, det kan bli litt tøft – ja, da er det
lettere å ikke gi opp. Kanskje til og med lære litt sammen.


Først superkort teori. Hva er psykologisk trygghet? En setning holder: At man er trygg på å
kunne vise seg selv, dvs. «mitt virkelige jeg», uten frykt for negative konsekvenser
(Kahn,
1990). Kahns definisjon beskriver hvordan psykologisk trygghet oppleves, men sier mindre om hva som skal til.


Dernest en liten test:
Her kommer noen beskrivelser av tre type grupper. Klarer du på forhånd å si hvem av dem
som presterte best? (stikkordet er å kunne være seg selv; studien er basert på 53 grupper, her
vises 3 av dem (Heldal & Sjøvold, 2021)


Gruppe 1 bestod av tre gutter. De var langt fra kompiser, man kunne til dels mistenke dem for
å ikke like hverandre. Det vil si to av dem (Jens og Jonas) kom godt overens, men disse to
igjen kom ikke godt overens med den tredje personen – Terje. Terje hadde bakgrunn fra
Forsvaret og tok naturlig lederrollen. Men ble oppfattet som ganske krevende for Jonas og
Jens, som kanskje litt mer lavmælte synes Terje kunne dempe seg litt og huske at de også
hadde sitt å bidra med. Forskjellen ble etter hvert såpass uttalt, at de ble enige om å jobbe hver
for seg. De kom kun sammen hvis strengt nødvendig, med korte og effektive møter. Gitt
situasjonen passet de dog på at møtene var tilstrekkelige nok til å avklare hvordan jobbet
videre, slik at de i det hele tatt fikk levert. Gruppen var ved prosjektslutt fornøyd med at de
hadde klart å levere, men tenkte ikke at dette var helt topp prestasjon. De slo seg til ro med at
de tross alt hadde lært en del.

SPGR måling gruppe 1: 1 uke etter oppstart og 7 uker ut i arbeidet (Terje = A. Legg merke til
at de er mer samlet etter at de delte seg!)


Gruppe 2 bestod av fem personer. Det ble tidlig klart at de stod overfor flere utfordringer.
Arnfinn tok en annen mastergrad ved siden av, hvilket skapte bekymring hos de andre for
hvordan han skulle få til å bidra. Beate framstod som litt av en introvert, samtidig som hun
ikke møtte opp på alle møtene. Dette førte tidlig til et oppvaskmøte. Til alt overmål framstod
Stian som i overkant kontrollerende og autoritær, hvilket spesielt Sissel reagerte på. Gruppa
strevde med disse forholdene også videre etter den litt trøblete oppstarten, men mente selv i et
internt evalueringsmøte midtveis at ting hadde blitt bedre. Evalueringsmøtet ble uansett
benyttet til å revidere tiltakene fram mot prosjektslutt. Gruppa var som sådan middels fornøyd
med egen prestasjon; det var absolutt ikke optimalt – det var tross alt litt for mange punkter de
kunne ha gjort bedre.

SPGR måling gruppe 2: 1 uke etter oppstart og 7 uker ut i arbeidet (mer blå (disiplin og
oppgaveorientering; og rød (opposisjon))

Gruppe 3 bestod av 4 personer. De tok tidlig tak i den relasjonelle biten; dvs. at man skulle ha
det de kalte gode relasjoner i gruppa. Med dette mente de at man skulle kjenne hverandre
godt, være trygg på hverandre slik at man kunne si det man ville. Trivsel var et viktig
stikkord, og de brukte mye støttende atferd. De opprettet en sosial-ansvarlig – en person som
skulle ivareta den sosiale biten. Dette kunne bety å ta med en kake, sette i gang kortspill osv.
Harmoni. Gruppa var fra starten av preget av god stemning. Også underveis og fram til
levering virket det som skjær i sjøen var relativt fraværende; de var hele tiden uttalte på at de
presterte meget bra og var fornøyd med seg selv. Positive forsterkninger. Gruppa leverte til
slutt et arbeid de var svært fornøyd med selv.

Spgr måling gruppe 3: 1 uke etter oppstart og 7 uker ut i arbeidet (mer grønn (støtte og moro)
og gul (prestasjon). Legg også merke til samling (likhet/enighet))


Gjenkjente du psykologisk trygghet? Korrekt – de litt misfornøyde gruppene, 1 og 2 –
presterte langt bedre enn gruppe 3. Hvorfor? Se på følgende tips:

  1. Gjør det som funker for dere
    Hva er vanskelig? Ledere har ofte en ide om hva som er godt teamarbeid. Kanskje
    vært på kurs. Kanskje lest andre lister som denne. Slike ideer kan være hemmende;
    man blir mer lojal til å følge rådene enn å stole på egen klokskap. Gruppe 3 hadde en
    helt klar ide om at støttende atferd var bra. Punktum. Gruppe 1 og 2 diskuterte ofte og
    mye om hva som funket og ikke funket
  2. Sett av tid
    Hva er vanskelig? Det handler om først og fremst om å sette av tid til å reflektere
    sammen. Mange grupper som ønsker å prestere har dårlig tid. Å ikke ta Praten kan
    derimot koste dere langt mer tid. Heller ofte og kort enn sjelden og langt. Gruppe 3
    trengte ikke denne diskusjonen. De visste jo hva som funket. Gruppe 1 og 2 følte
    sterke behov for å ta praten. Flere ganger.
  3. Praten med stor P
    Hva er vanskelig? Mange grupper kan relativt greit ta praten om hvordan de skal løse
    oppgaven best mulig. Og den er viktig! Det som er vanskeligere, men vel så viktig er
    praten om hvordan vi er mot hverandre. Hvordan vi oppfører oss. Praten om praten.
    Denne er vanskeligere å framtvinge, men ett godt tips er å ha et agendafritt tidsrom
    sammen. Et gammel indianerordtak sier: Talk and talk until the talk begins. Man kan
    mistenke at gruppe 1 og 2 var “heldige” som opplevde forhold som gjorde at de måtte
    ta tak. Mens gruppe 3 fikk «lov» til å skli gjennom. Kanskje. Men dette hadde nok
    mer med holdning og innstilling å gjøre enn objektive hendelser.
  4. Utfordre og tål utfordring: Tråkk på tær
    Hva er vanskelig? Dette er kanskje det som er den virkelige show-stopperen:
    gruppearbeid skal jo være sosialt og gøy? Det er ingenting i veien for å ha det gøy.
    Men det er farlig hvis det blir VIKTIG å ha det gøy. Gruppe 1 og 2 utfordret
    hverandre nesten på grensen til konflikt. Gruppe 3 var opptatt av å støtte hverandre.
    Og ha det gøy. Tar gøy-faktoren over, blir man som i gruppe 3 litt «redd» for å tråkke
    hverandre på tærne. Denne gøy-blir-redd-faktoren er mektig og vil ubehandlet få lov
    til å vokse seg til litt av en kreftsvulst. Tråkker man på tær, som gruppe 1 og 2, oppnår
    man to ting: 1) man vet hvor grenser går og 2) man blir trent i ærlig dialog.
  5. Bruk visualiseringsverktøy
    Hva er vanskelig? Verktøy blir aldri bedre enn bruken. Og ingen liker å fylle ut
    spørreskjema. Men ved lav psykologisk trygghet er det noe enda vanskeligere –
    nemlig det å si fra om at ting ikke er som de skal. SPGR er et vindu inn i gruppas
    indre liv, i forhold som ellers forblir usagt. Alle gruppene brukte SPGR. Men der hvor
    gruppe 1 og 2 brukte vinduet til å gripe tak i ting de kunne forbedre, var gruppe 3 mer
    opptatt av bekreftelse. Når verdensbildet ble utfordret, ønsket gruppe 1 og 2 å forstå
    mer. Gruppe 3 så bort fra det som ikke bekreftet egne syn.
  6. Vær svært forsiktig med «vi er gode» holdning
    Hva er vanskelig? Vel – på ett eller annet tidspunkt, 90-tallet?, tok diverse
    selvhjelpsmaksimer steget over i ledelse. Tenk positivt! Elsk deg selv! Dessverre har
    slike tjenester og teorier fått fotfeste innenfor ledelse. Folk tror på det. Folk bruker det.
    Slik som gruppe 3. Dessverre er det svært få grupper som har til formål å føle seg vel.
    Slike maksimer har INGENTING med prestasjon å gjøre; på gruppenivå kanskje
    heller motsatt. De beste gruppene er aldri helt fornøyd. Helt middels grupper sier «vi
    er best». Alle gruppene nevnt over var i utgangspunktet like ambisiøse. Gruppe 1 og 2
    var hele tiden litt utålmodige, med mange prater og diskusjoner om ting som kunne
    forbedres. Selvfølgelig også om ting som var bra, men da hvordan de kunne bruke det
    gode til å bli bedre. Gruppe 3 dannet helt fra starten av en positiv opplevelse av seg
    selv som gode. Veien var kort til at de etter hvert var selvgode og selvtilfredse. Mette.

Det har blitt populært å si at man skal være med på en reise. Jeg får litt vondt i magen når ledere (eller konsulenter) sier dette, men hvis man med reise mener at det finnes 1000 veier til Rom, og at veiene går litt opp ned også underveis – da blir jeg med. Det handler om å kunne være seg selv. Og ingen er helt like. Det krever at reisen forutsetter nysgjerrighet samt vilje og evne til å forstå både egen atferds virkning på andre og andres atferds virking på en selv.

Vi vil konkludere med en definisjon som heller enn beskriver hva psykologisk trygghet er, sier mer om hva som er forutsetsetningen for å få det til: Psykologisk trygghet (gjensidig tillit) er teammedlemmenes evne til å kunne utforske og forstå andres væremøte. (Sjøvold, 1995).


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s