skrevet av Stein Forsdahl, Forsvarets Høgskole
For noen år siden var jeg veileder for to klasser på Sjøkrigsskolen. Etter ett semester ble jeg slått av hvor forskjellig de presterte gitt at de ellers var helt like.
Gruppene var like store med ni medlemmer hver, var fra samme kull, hadde tilsvarende faglig bakgrunn og det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i medlemmenes intelligens eller mentale evner.
Over ett semester viste gruppe A fremragende resultater med bla tretten toppkarakterer og ingen stryk og flere av medlemmene hadde tunge tillitsverv i ulike kadettforeninger. Gruppe B kunne vise til kun et medlem med toppkarakter, mens hele ni stryk. Kun få medlemmer var aktive i skolens foreninger. Selv om prestasjonene var forskjellige opplevde jeg begge gruppene som en «hyggelig gjeng».
Hva i all verden kunne forklare forskjellene? Jeg bestemte meg for å måle gruppedynamikken og resultatet for de to gruppene (A og B) er fremstilt i figuren nedenfor.
Figuren viser de to gruppenes karakteristiske dynamikk. Mens medlemmene (sirklene) i gruppe A er noenlunde jevnt fordelt og samlet, er medlemmene i gruppe B trukket ut som en diagonal i diagrammet. En slik fordeling viser en mindre fleksibel rollestruktur for gruppe B enn gruppe A
Legg også merke til den større forskjellen i innflytelse (sirkelstørrelse) mellom medlemmene i gruppe B enn i gruppe A. Dette er indikasjon på at alle får komme til med sine bidrag i gruppe A. Analysene viser også at mens gruppe A fremhevet den konstruktive opposisjonen hvor medlemmene kunne fremme sin mening, var gruppe B i større grad offer for opposisjonsatferd som hemmer konstruktivt teamarbeid.
Den hvite «skyen» bak de fylte sirklene viser alle vurderingene som er gitt og er et mål for hvor forskjellig medlemmene vurderer gruppen. Denne «skyen» dekker et større areal i gruppe B enn A. Dette tilsier at medlemmene i gruppe B oppfatter dynamikken i sin gruppe svært forskjellig mens medlemmene i gruppe A oppfatter dynamikken i sin gruppe relativt likt.
Gruppe A viste også en signifikant bedre balanse mellom atferd som ivaretar teammedlemmene og oppgaveorientering. Det var faktisk statistisk signifikante forskjeller på alle målte parametere mellom de to gruppene bortsett de som målte grad av struktur, styring og kontroll. Dette kan forklares ut fra den militære konteksten begge gruppene opererte i; de var jo tross alt på en krigsskole!
Jeg ba også gruppe A skrive ned hemmeligheten bak sin suksess. Jeg fikk en liste med hva de mente de hadde gjort som gjorde at det fungerte så bra. Jeg vil ikke gjengi den her, men kan avsløre at den ikke inneholdt noe som ikke enhver barneskoleklasse vil kunne komme opp med av tiltak som fremmer godt samhold og godt klassemiljø.
Altså, en gruppe kan ha masse erfarne folk, smarte som bare tusan, ha suverene grupperegler fra en «dyr teambuildingsøkt», men uten en fruktbar dynamikk, så vil nok resultatene la seg vente på seg.
Dette var akkurat det Google fant i sitt Aristotelesprosjekt. Det er konsensus i smågruppeforskningen i dag om at gruppedynamikken overstyrer enkeltpersoners egenskaper, kompetanse og ferdigheter (Edmondson 2012; Edmondson & Harvey 2018; Dong et al. 2007, 2009; Healy et al 2015; Kozlowski, et al. 2016; Pentland 2008, 2012, 2014; Sjøvold 2007, 2014; Stålseth 2017; Wolley et al. 2009).
Med ønske om god påskedynamikk i disse Corona tider!
Selve artikkelen kan som beskriver dette på vitenskapsspråk[1] leses her (s166-180):
https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/handle/11250/2647802
mvh
Stein