Psykologisk Trygghet i praksis – Del II – Vi vil jobbe med Psykologisk Trygghet – Hva gjør vi?

Skrevet av Frode Heldal, 1am Handelshøgskolen, NTNU

I Bymarka i Trondheim ligger alle O2-snapperes store skrekk: Brå-testen. En bratt skogsløype på 5 kilometer, laget av selveste Oddvar Brå. Det ryktes at klarer du testen på under 20 minutter er du god nok for verdenscupen i langrenn. Oddvar Brå var jo selv litt av en O2-snapper og beryktet for høye treningsmengder. Han ble en gang spurt av en ivrig sportsjournalist hva som skal til for å bli god i løping? På litt sedvant, jovial og stødig trøndersk svarte Oddvar: «Nei, du må no træn løping da.»

Man ER ikke i god form. Man må ut å løpe. Og fortsette. Psykologisk trygghet er ikke en tilstand. Det krever kontinuerlig trening. Og ja – det er kanskje et litt utvannet begrep. I bunn og grunn handler dette om godt teamarbeid – gjensidige tillitshandlinger. Det handler ikke så mye om hvem vi er; mer hvordan vi er mot hverandre og hva vi gjør for å forstå hverandre. (og dette arbeidet blir aldri ferdig).

Hvordan? Her følger en treningsplan basert på Spinnteorien til Endre Sjøvold.

  1. Avstemming
    1. Vil vi jobbe med gjensidige tillitshandlinger? (hvor ambisiøse er vi)
      Viktig med en samling i bånn aller først. Å jobbe med gjensidig tillit kan framstå som litt av en Brå-test. Det krever at man gir hverandre ærlige tilbakemeldinger, som kan være litt uvant. Det krever også mye nysgjerrighet på andre, som igjen fordrer en del spørsmål. Som også kan være litt uvant. Men er en del av kjernen i gjensidige tillitshandlinger.
    1. Forstå behovet – hva
      I den samme praten om ambisjonsnivå er det viktig å forstå gruppas kontekst og oppgave. Og ikke minst relasjonene mellom de som skal samarbeide. Det er disse som skal trenes. I denne forbindelse kan SPGR med fordel benyttes. Bli enige om HVA dere vil trene på. Vær ydmyk – ikke velg alt på en gang.. Dere blir ikke gode i alt med en gang, og dere blir ikke gode med en gang.
  2. Utprøving
    1. Iverksett
      Begynn med enkle ting. Kanskje en djevelens advokatrolle på rundgang. Kanskje et fast si-fra forum. Hvor dere f.eks. er kritisk utfordrende til hvordan oppgaven løses. Vær ærlig men konstruktiv. Tenk alternativer. Ikke ta ting personlig. Etter hvert henvend dere heller direkte til hverandre enn til gruppa generelt. Dette vil øke tryggheten. Når alt dette flyter, skjer dynamikken av seg selv uavhengig av hvor og når og ikke minst mellom alle.
    1. Evaluer
      Trygghetsnettet for at dette skal funke, er at dere kontinuerlig evaluerer utprøvingen. Gir hverandre tilbakemelding rett og slett. Type: Der kunne du vært tydeligere. Nå synes jeg du tråkket over en grense.
  3. Forankring
    1.  Når dere finner fram til noe dere synes funker for dere – bruk det! Og fortsett og bruk det! Det er ikke noen objektiv fasit her. Lag en rytme hvor det å si fra om noe som ikke er greit er like naturlig som å tøye ut etter en treningsøkt.
    1. Etter hvert kan dere begynne å lukte litt på å ta steget videre til neste nivå. Da er det viktig med en grundig avstemming i gruppa om hva, hvordan, hvem og hvorfor. Altså tilbake til steg 1, men på et høyere læringsnivå.

Grupper som er avanserte i utøvelse av gjensidige tillitshandlinger kan virke litt skremmende tøffe på utenforstående. Litt som å se en godt trent løper i Brå-testen. Tåler dere en tøff dialog innad i gruppa, nesten på konfliktnivå – og uten at noen føler seg fornærmet eller sur – da har dere et godt nivå. Da vil jeg nesten påstå at dere har nådd et nivå i teamet deres tilsvarende 20 minutter på Brå-testen. Men som Oddvar selv sier: løypa må veldig gjerne brukes også av mosjonister og vanlige fotfolk. Og selv om løypa kan virke litt skremmende til å begynne med er det viktigste at man kommer seg ut og prøver litt.

Lykke til!


Legg inn en kommentar