Hvordan tar du beslutninger?

stock-photo-compass-with-needle-pointing-the-text-best-choice-red-and-black-tones-conceptual-image-suitable-184324460

Mange, meg selv inkludert, mener at de tar beslutninger på et rasjonelt grunnlag, der alternativer blir vurdert utfra et godt datamateriale og den beste løsningen blir valgt. Men stemmer dette i virkeligheten? Allerede for over 50 år siden mente Herbert Simon at menneskets kognitive kapasitet var for begrenset til at det var mulig å ta virkelige rasjonelle beslutninger. I stedet mente han at de fleste beslutningstakere drev med satisficing, dvs at de tok beslutninger som var basert på at visse kriterier ble tilfredsstilt (satisfied) og tilfredsstillende løsninger dermed ble valgt fremfor de optimale. Kognisjon er et stort fagfelt som spenner mange profesjoner, f.eks. psykologi, biologi og social science. Forenklet kan vi si at det er en modell som beskriver det mentale rammeverket som vi benytter for å oppfatte verden og fungerer både bevisst og ubevisst. Det biologiske perspektivet på kognisjon beskriver at det dannes varige biologiske «veier» i alle levende organismer og at hver enkelt virkelighetsoppfatning skapes sammen med andre i en kontinuerlig prosess gjennom livet.

På slutten av 80-tallet startet Gary Klein en studie av erfarne brannmenn med ansvar på brannsted og hvordan de tok beslutninger for å begrense skade på mennesker og eiendom. Han hadde forventet å finne fagfolk som nøye vurderte og valgte gode løsninger, blant annet basert på erfaring og fagkunnskap, men ble overrasket over resultatet. Gjennom intervjuer med erfarne brannmenn fant han at det sjelden ble gjort vurderinger mellom ulike alternativ i situasjoner med tidspress. I stedet ble det strakts valgt en enkelt løsning og denne ble ikke revurdert før det beviselig ikke fungerte. Denne formen for tilnærmet intuitiv beslutningstaking fikk navnet Recognition Primed Decision (RPD) model og har blitt en viktig forklaringsmodell for hvordan beslutninger, ofte under tidspress, tas i det praktiske liv.

Forskning har i de siste tiårene gitt økt innsikt i hvordan hjernen fungerer, med Norges første Nobel pris innen medisin som et ferskt eksempel. En annen Nobel pris vinner (økonomi), Daniel Kahneman, fikk stor suksess med sin bok om hvordan hjernen benytter to forskjellige systemer for å ta beslutninger. System 1 som er raskt og intuitivt, og system 2 som er tregere, bevisst og logisk. Han mener også at vi har en tendens til å legge for stor vekt på egen dømmekraft og ikke tar hensyn til kognitive skjevheter som oppstår når beslutninger skal tas. Anker-effekten er en slik, som blant annet kan påvirke forhandlings-prosesser, der det første utkast/tilbud som kommer på bordet kan «forankre» sluttresultatet. Kahnemans teoribaserte retning har kritisert de mer praktiske modellene som RPD er en del av og mener at de medfører dårligere beslutninger enn ved bruk av f.eks. databaserte støtteverktøy.

På tross av sine ulike syn på intuitiv beslutningstaking fant Klein og Kahneman felles ståsted i et mangeårig samarbeid. De ble enig om to kriterier som må være oppfylt for at denne formen for beslutningstaking skulle være mer effektiv enn andre: For det første må det være en høy grad av forutsigbarhet i miljøet der beslutningen tas, slik at situasjoner kan gjenkjennes. For det andre må det være mulig for individet å lære fra det miljøet over tid, slik at situasjoner etter hvert kan oppfattes raskt og håndteres av system 1. De nevner brannmenn som et eksempel på yrker der dette er mulig og aksjemeglere som eksempel der overdrevet tro på egen ekspertise kan gi dårlige intuitive beslutninger. Dette viser at også kontekst er viktig for å finne en effektiv beslutningsmetode og at enkelte yrker nok er mer avhengig av støtteverktøy enn andre, for å få gode resultater.

 

Kahneman, Daniel, & Klein, Gary. (2009). Conditions for intuitive expertise: a failure to disagree. American Psychologist, 64(6), 515.

Klein, Gary A, Orasanu, Judith Ed, Calderwood, Roberta Ed, & Zsambok, Caroline E. (1993). Decision making in action: Models and methods: Ablex Publishing.

Maturana, Humberto R., & Varela, Francisco J. (1992). The tree of knowledge: the biological roots of human understanding. Boston: Shambhala.

Simon, Herbert A. (1956). Rational choice and the structure of the environment. Psychological review, 63(2), 129.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s