Hvem tror du at du er?

Skrevet av 1.am Frode Heldal, NTNU Handelskolen

Harald Eia og Nils Brenna sitt program «Sånn er du» er et fortreffelig radioprogram hvor kjendiser får en tilbakelesning på sin personlighetsprofil. I noen av programmene trekker Brenna og Eia sågar fram det de kaller en topplederprofil, hvor du skal skåre høyt på noen atferdstrekk (f.eks. ekstroversjon) og lavt på andre (f.eks. nevrotisisme). Anne Lindmo er eksempelvis en av dem som ifølge Brenna og Eia «treffer» denne profilen. Så bra for Lindmo og de relativt svært få andre som tilfredstiller disse skårene. Men hva om du er en leder og ikke treffer på profilen? 

Møt Will. Will er en fiktiv person, satt sammen av fotballtrenere jeg har vært så heldig å bli kjent med både privat og gjennom forskning. Will er en karismatisk ung gutt i midten av 20-årene. Han er svært dyktig i fotball og gått de kursene som kreves på toppfotball nivå. Lang trenererfaring, til tross for alderen. Rett og slett veldig teknisk kompetent.   Fotball er ikke utfordringen til Will. Utfordringen er at fotball spilles av mennesker. Fotballtrenere er nødt til å være litt tøffe, litt barske. Gjerne konkurranseorienterte. Hvert fall tenker Will det.

Will sier om seg selv: jeg ønsker å være Gud for spillerne. Han ønsker at spillerne er litt gudfryktige. Han ønsker å være autoritær, direkte og krevende. Hvilket for øvrig er helt i tråd med det som forventes av omgivelsene. Dette er jo konkurranseorientering på sitt beste! Problemet, om noe, er vel heller at man ikke er konkurranseorientert nok. Dessverre ødelegger kombinasjonen av konkurranseorientering, press, autoritær lederstil, forventninger og ytre press spillerne. De underpresterer.

Will kobler de dårlige prestasjonene til sin måte å lede på. Han er bekymret for å være for lite konkurranseorientert, for lite tøff. For å måle dette tar Will en SPGR test. Hvilken rolle har han for spillerne sine? Hvilken rolle tror han at han selv har? SPGR testen viser Wills vurdering av seg selv i gruppa som utpreget lyttende, ivaretakende og oppmuntrende. Som jo rimer med Wills nåværende forståelse. I virkeligheten viser dette også hva Will ikke ønsker – å være for lite tøff. Det å være myk er å være svak. Litt som en kosepus. Spillernes SPGR vurdering av Will viser imidlertid noe helt annet – at Will er tøff, kontrollerende og konkurranseorientert. I høy grad. Kanskje i for høy grad. Litt som en streng sersjant.

Når Will får se dette bildet blir han svært overrasket. Han reflekterer over at dette må være på grunn av hans eget selvbilde – hans bekymring for å være myk fører til en overkompensasjon over i det motsatte. En fotballtrener skal jo være tøff og konkurranseorientert! Dette er selvfølgelig ikke bare Wills skyld – spillerne er i høy grad med på å konstruere denne relasjonen. Mye fordi de også forventer at en trener skal være autoritær og konkurranseorientert. Samtidig gir de i samme test uttrykk for at den ideelle treneren ikke er autoritær og konkurranseorientert – men noe helt annet: en som ser HELE spillern; en som anerkjenner feil; en de kan være «svak» overfor; en som er interessert i deres interesser utover fotballen; anerkjenner andres løsninger; aktivt lytter – i det hele tatt hjelper dem å stå i en ellers tøff hverdag. Dette har de derimot svært lite lyst til å «avsløre» både for hverandre og Will – dette er ikke plassen for å vise svakhet! Like interessant er det at Will beskriver ideal-trenern på noenlunde samme måte som spillerne, altså ikke tøff og konkurranseorientert. Hva er det som skjer her?!?!

Will er ikke en toppleder i den forstanden, men han er definitivt en leder. Og personligheten hans spiller en liten rolle her. Will var nemlig ikke en autoritær kontroll-freak i utgangspunktet. For her må Wills personlighet forstås i lys av mange andre faktorer. Først og fremst forventninger fra andre om hvordan en fotballtrener skal være, egne forventninger om hva andre forventer – og ikke minst spillernes egne forventninger til både Will og seg selv. Vi må forstå Wills relasjon til utøverne sine – Wills rolle. I følge Mageau og Vallerand (2003) og Lutdal og Korsen Wold (2018) er en av farene med kontrollerende treneratferd at spillerne som er mest sårbar for de negative konsekvensene av slik atferd, også er de spillerne som mest sannsynlig, og ubevisst, fremprovoserer kontrollerende atferd fra treneren. I dette tilfellet snakker vi om en kontekst hvor spillerne som gruppe var svært sårbar. Wills bekymring om å være for lite tøff ble altså ytterligere bekreftet av spillerne! Samtidig vurderte spillerne seg selv som lydige og aksepterende, litt som lydige soldater. Altså gjensidig bekreftende atferd – som forsterker både Wills rolle som autoritær og spillerne som underdanige. Forsterket og bekreftet av omgivelsene. En perfekt storm!

SPGR modellen viser til mange slike «rolle-par», hvor atferdsroller gjensidig forsterker hverandre. Autoritær/lydig er ett; kreativ/strukturert og oppgaveorientert/omsorgsorientert er andre. Ligger omgivelsene til rette kan slike rolleforsterkninger få lov til å vokse seg gode og sterke – den perfekte stormen er et faktum. Zimbardo (1973) kalte dette internalisering av roller; med dette mente han at personligheten er totalt visket ut til fordel for den rollen du etter hvert har blitt svært god til å spille. For god. Godt støttet av publikum og andre biroller.

Tilbake til «Sånn er du». Som absolutt er et bra radioprogram. Men Will kunne nok heller hatt nytte av en «Hvem tror du at du er» eller kanskje enda bedre «Hvem tror du at andre forventer at du skal være». Kanskje du også kunne hatt nytte av det?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s