Skrevet av Endre Sjøvold, professor PhD., NTNU
Det har skjedd mye innen forskning på team de siste ti årene som har kastet nytt lys på mye av det som ble vektlagt i de tre tidligere decennier. Det som er mest interessant er at gruppeprosessen, det som skjer mellom mennesker i et team, igjen får størst oppmerksomhet. Dette har store implikasjoner for praktikeren som ønsker å skape prestasjonteam.
Status mellom to permer
Endelig etter så mange års arbeid er boken «Teamet» kommet fersk fra trykkeriet. Det er herlig å endelig kunne holde den i hånden 🙂
Det er også svært hyggelig at boken allerede første dag er solgt i over fire hundre eksemplarer. Nå arbeides det med den svenske og engelske utgaven som jeg håper vil komme snart.
Boken presenteres som andre utgave, men er i praksis nyskrevet. Boken er oppdatert med over 300 nye referanser, hvor de siste er fra 2022. Jeg sender stor takk til alle dere som har bidratt med kommentarer og innspill slik at boken kunne få den formen den har idag.
Praktiker eller teoretiker
Praktikeren, som vil få team til å prestere best mulig, trenger kanskje ikke all den bakgrunnskunnskap som teoretikeren er interessert i. Bokens ambisjon er å dekke behovet for begge gruppene og ulike veier beskrives i avsnittet «Hvordan bruke boken«.
Figuren er hentet fra Teamet, 2022
Den viktige prosessen
Når en skal velge metode for å hjelpe team til å bli bedre, er det viktig å forstå bakgrunnen for ulike tilnærminger og verktøy. I Teamet dekkes dette i et kapittel kalt «Trender i teamutvikling».
Kapittelet viser hvordan synet på team og teamutvikling har endret seg i tiden fra andre verdenskrig og til i dag, og hvordan de ulike perspektivene gjenspeiles i metoder og verktøy som fortsatt brukes.
Teamforskningen har idag kommet hjem til det som ble tillagt størst betydning i gruppeforskningens glansdager før 1980. Ikke minst innebærer det at den viktige gruppeprosessen igjen er det sentrale i forskningen. Og med den, er ulike observasjonsteknikker igjen populære godt hjulpet av moderne teknologi.
Drivere og barrierer
I team er det alltid krefter som fremmer reorientering, nyskapning og prestasjon, dette kalles drivere. På den annen side er det krefter som vil bevare tingens tilstand, barrierer. I stabile betingelser ønsker vi at disse kreftene holdes i balanse, mens i utvikling ønsker vi å forskyve balansen i den retning vi vil ha teamet til å gå.
Et grunnleggende prinsipp er at det er lettere å fjerne barrierer enn å mobilisere driverne, men for å få det til må teambyggeren identifisere hvilke barrierer som hindrer hvilke drivere.
Drivere og barrierer er beskrevet i henholdsvis Del II og Del IV i boken.
Tre tema
Boken er utgitt på <a href="http://<https://www.universitetsforlaget.no/teamet-2>" data-type="URL" data-id="Universitetsforlaget i 2022. På lanseringsdagen ble jeg intervjuet av UF og da var det svar på spesielt tre spørsmål som vekket størst interesse:
Hva er et team?
Et team blir noe ganger definert som to eller flere mennesker som jobber sammen for å nå et felles mål. Dette er overraskende siden det har vært uomtivstelig enighet siden nitten førtitallet at et team starter på tre eller flere personer. Skillet ligger mellom dyaden, eller samtalen, hvor du har mulighet til å vie full oppmerksomhet til den andre parten, og triaden. Med en gang en tredje person kommer til (triaden) øker kompleksiteten så mye at det fremstår som et helt annet fenomen. Kompleksiteten øker ikke så dramatisk når den fjerde eller femte personen kommer til.
Er et godt team alltid et godt team?
Nei! Et team presterer godt når samspillet er slik at teamet møter de krav som omgivelsene stiller. Et team som operere under stabile betingelser og med entydige oppgaver kan være effektivt med et samspill preget av rolledeling, prosedyrer, stram struktur og sterk ledelse. Om betingelsene blir uforutsigbare og oppgavene komplekse, stilles det høyere krav til kvaliteten på samspillet og struktur blir lett en hemsko. Et godt team i en situasjon trenger ikke være godt i en annen situasjon.
Hva er betydningen av at teamet har komplementære personligheter, alder sammensetning, kjønn, intelligens osv?
Det er ingen som idag seriøst vil hevde at individuelle egenskaper alene har betydning for et teams prestasjon. Det er hvordan disse egenskapene blir tilgjengelig i samspillet mellom medlemmene i teamet, prosessen, som er avgjørende. Lederen av Googles Aristotelesprosjekt formulerte det slik: Betydningen av “Hvem» faktoren er minimal. Det mest overraskenede for Google var at team som var sammensatt av individer med middelmådige resultater individuelt, var de som presterte best. Det er en åpenbar gruppeteoretisk forklaring på akkurat det.
Ressurser for nedlasting
«Teamet» har en egen nettside www.teamet.no hvor ressurser som ikke har plass i boken kan lastes ned. Dette er teamøvelser, videoer, presentasjoner med mere og siden vil kontinuerlig fylles med nye ressurser. Har du forslag til hva som bør finnes der, mottas de med stor takk.
Fra omslaget:
«I Kabul brukte jeg hovedteorien og verktøyene i denne boken kosekvent. Vi brukte begrepene for å skape et felles språk, noe som hjalp oss å sette nye krav til atferd og med tilbakemeldinger i teamet.»
Jostein Mattingsdal (Sjef for norske spesialsoldater i Afghanistan. Tildelt krigsmedaljen)
«Vi brukte metodene i denne boken til å velge og utvikle de beste team i store og komplekse prosjekter. Jeg er ikke i tvil om at det har vært, og er, den viktigste suksessfaktoren.»
Johan Arnt Vatnan (Prosjektdirektør)
«SPGR, som er brukt som illustrasjon i denne boken, er utmerket både som teori og metode og kan brukes overfor individer, grupper og organisasjoner. SPGR blir ikke bare anvendt i vestlig kulturer, men også i Asia.»
Professor Jae Ho Park (ph.d., Yeungnam University,
Teamet er utgitt på <a href="http://<https://www.universitetsforlaget.no/teamet-2>" data-type="URL" data-id="Universitetsforlaget i 2022.