Jobs: Ekstrovert. Ekstremt krevende som leder. Ekstremt opptatt av framtoning. Laget seg tidlig på 80-tallet en «uniform», den berømte «turtleneck» genseren designet av Issey Miyake sammen med jeans. Flere beskriver han som følelsesladd – noe han brukte for å manipulere andre. Enten det var for å pitche ideer eller få det som han ville. Sjarmerende og karismatisk, samtidig som han brått kunne fornærme og bryte ned. Både med folk han ikke likte og folk han likte.
Woz´ var på sin side Jobs´ rake motsetning. Han var en slags ingeniørtalent og vidunderbarn. Han hatet publisitet og oppmerksomhet, lot håret gro og hadde på seg alt for store skjorter. Introvert, litt sky og forholdt seg mye alene. Kunne ofte ikke vente med å komme seg hjem til garasjen for å jobbe med kretskortene sine. Det var som for å vise omverdenen at det eneste han virkelig brydde seg om var kretskortenes design, langt mindre markedsføring og omdømme hos folk som ikke brød seg om teknologien inni. Jobs var den kalde og rasjonelle forretningsmannen.
Woz´ var moromann og oppfinner («prankster spirit». Woz og Jobs vokste etter hvert fra hverandre, motsetningene ble for store. Bruddet var unngåelig. Samtidig næret de hele tiden dyp respekt for hverandre. Woz var den kreative Netscape, mens Jobs var businessmaskinen Microsoft. Men de hadde litt av hverandre i seg, ikke minst gjennom hvordan tillitsbåndet knyttet dem sammen. Dette var bakgrunnen for at disse to normalt sett inkompatible evnene kunne kobles til å bli virkelig krutt. Purtill og Tileay (2016) forteller: “Jobs var den kalde og rasjonelle. Wozniak var spøkefuglen [som kunne få deg til å le]» . Det var to helt forskjellige atferder, som når de spilte sammen skapte konstruktiv energi. Blant annet klarte Apple å ta et viktig sprang i rett tid når det gjaldt iPhone (det var langt fra noen selvfølge at Apple skulle hoppe over i mobiltelefonbransjen). Nå var ikke Woz´ lenger en del av Apple på den tiden, men han og Jobs stod uansett for en god del suksesser i selskapet – slik som Apple II. Evnen til å klare dette lå hverken hos Jobs eller Woz, men i dynamikken mellom dem. Altså måten de samarbeidet på og relasjonen dem i mellom. Til tross for sine ulikheter, klarte Woz og Jobs å finne en måte å trekke det beste ut av hverandre på. Vi vet ikke veldig mye om selve samarbeidet, bortsett fra at de var svært ulike og at det formelle samarbeidet strandet i 1985. Men før det strandet utrettet de fantastiske ting. Sammen.
