Den ensomme lederen

gekko

Hentet fra: http://fortune.com/2010/09/08/gordon-gekko-revisited/

Nå skal jeg være den første til å påpeke at jeg har aldri vært toppleder, så dette bygger på teoretiske linser og forståelse. På en annen side har alle ledere (også på lavere nivå) en form for teoretisk forankring når de utøver sitt daglige virke. Derfor våger jeg å drøfte tematikken; er ledere er flinke nok til å endre, eller bruke riktige teorier i sitt arbeid? 

Sakens kjerne er at media med jevne mellomrom blåser opp overskrifter og hevder at det å være leder til tider kan være fryktelig ensomt1. Enkelte ganger blir det framstilt som at ledelse og ensomhet går som hånd i hanske. Dette er en myte, og jeg vil påpeke at kan være ensomt er sentralt her. At media påvirker oss er vel lite å diskutere, det er velkjent i både fra forskning og praksis. Nettopp derfor er det også alarmerende når slike artikler som den fra DN.no legges ut. Klart, det er udiskutabelt at det henger et viktig ansvar i det å være leder. Likeså, at myten om at lederen skal være en ensom ulv (John Fredriksen) – eller en tyrann (Steve Jobs) – er potensielt farlig. Farlig, hvorfor?? Myten er farlig fordi mange faktisk inspireres og velger å tro at slike eksempler er den eneste veien til suksess; på lik linje som at mange forsøkte å bli rik ved å etterleve Gordon Gekko med filosofien «greed is good» etter 80-tallsfilmen Wallstreet.. Det er garantert andre tilnærminger enn disse som gjelder for norske prosjektledere, mellomledere, og ledere. I alle fall om de ønsker å utvikle bedriftens omdømme, samt beholde ansatte og kunder over tid.

Så over til poenget med at ledelse kan være ensomt. Freidig som jeg er ,så hevder jeg at de som mener at ensomhet tilnærmet er essensen i ledelse kanskje bør våkne litt. Mens de gnikker søvnen ut av øynene bør de også la seg inspirere fra andre kilder og teorier. Å bygge sin ledelsesfilosofi basert på slik journalistikk eller kiosklitteratur ala typen «Hvordan lede på 4 minutter» eller «Bli rik i en fei» er generelt en dårlig plan. Det er hit jeg velger å tolke at Björn Wahlroos legger siktet sitt når han bastant sier «Jeg leser aldri bøker om ledelse. Bøker om ledelse er stort sett noe dritt. Du kan si at de som kan ledelse driver med det. De som ikke kan det, skriver bøker. Hvis du går gjennom kontoret og ser noen som har en bok om ledelse i hyllen er det greit, de har sannsynligvis fått den i gave og lagt den i hyllen. Men hvis boken er på pulten? Bli kvitt ham så fort som mulig2 Dog, jeg er åpen på at jeg kan ta feil her også… Uansett vil jeg nok tro at Wahlroos er enig i at som leder må du ha mange gode verktøy (teorier) for å jobbe med.

Om en er militærmotstander eller ei, så er det et fåtall som kan motsi at kompleksiteten i det å være leder i Sjøforsvaret er noe av det mest komplekse lederskapet en kan oppdrive. Her er det interaksjoner mellom mennesker, ekstrem teknologi, hav med strøm og bølger, luft, luftbårne ressurser (fly, helikopter), en fiende som i dag kanskje er mer lik en sivil, samarbeid med organisasjoner på land, undervannstrusler og mye mer. Det bildet og den forståelse lederen har av situasjonen kan endre seg på brøkdelen av et sekund. Kravet til lederen og dens egenskaper er formidable. At lederne på en fregatt kan utvikle en følelse av ensomhet på samme måte som beskrives i artikkelen1 er det vel ingen tvil om. Arbeidsperiodene varer gjerne uker – om ikke måneder – ute på havet langt fra venner og familie. I ly av siste periodes ubåtepisoder i den svenske skjærgården, kan en bare tenke seg hvordan ensomheten kan utvikle seg i ukesvis under vann….

Sjøforsvarets har derimot en helt annen tilnærming enn denne overordnede sterke lederen som må stå alene i stormen. Deres tilnærming er også er veldokumentert i forskning3, men jeg oppfatter det slik at denne tilnærmingen får vesentlig mindre spalteplass enn den første. Sjøforsvaret påpeker at en leders fremste ansvar er ikke å være allvitende og kommandør. Tvert i mot, lederens fremste ansvar er å danne team som er på et ekstremt høyt formålsnivå; med en teamdynamikk som legger opp til at alle medlemmene bidrar aktivt inn i teamet. Selv om lederen har det formelle ansvaret, har alle medlemmene i teamet også et ansvar for å bidra til god ledelse. Slik blir teamet autonomt, endringsdyktig og lærende. Dermed evner de å manøvrere igjennom ekstremt komplekse og uoversiktlige situasjoner, samt å tilpasse ledelse og teamdynamikken til kontekst og oppgave. Selv om teamet er selvgående, er interaksjonen med omgivelser hyppig og tett – for å lykkes er teamet avhengig av å være tett koblet med sine omgivelser; noe som krever samarbeid på tvers av avdelinger og fysiske lokasjoner. Evnen til å innhente, dele og bruke informasjon er sentralt. I slike team er den formelle lederen tett koblet til sitt mannskap. Lederens viktigste ansvar er å legge til rette for at hvert enkelt individ kan prestere maksimalt i samråd med de andre på laget. Slik får teamet fram mer informasjon, kunnskap og læring i den enkelte – og summen av teamarbeidet er mer enn summen av de enkelte medlemmene.

Det er rett og slett ikke rom for en ensom ulv, kommandant eller tyrann i en slik ledelsesfilosofi. Misforstå ikke; i noen situasjoner er det formålstjenlig med rene kommandoer, men i hovedsak søkes det å utøve ledelse igjennom samhandling i teamet og organisasjon. En slik tilnærming krever en trening av atferd og kommunikasjon, og dette kan kun skapes igjennom at teammedlemmene har felles situasjonsforståelse – individualisten og einstøingen har rett og slett ikke grobunn i en slik ledelse.

Derfor, hvorfor får myten om at ledelse skal være ensomt fortsette å eksistere? Er det på tide at noe av den «etablerte» sannheten rives ned og forkastes til fordel for nye linser?

1 http://www.dn.no/jobbledelse/2014/09/28/2048/Ledelse/-det-kan-vre-fryktelig-ensomt

2http://www.dn.no/talent/2014/09/22/1630/-det-er-det-absolutt-dummeste-du-kan-gjre

3Se for eksempel bøkerne Teamet og Resultater igjennom team av Endre Sjøvold – eller gjør noen enkle google søk og finn artikler som dette: http://www.ledernytt.no/stress-i-hierarkiet.5329243-190742.html og http://e24.no/naeringsliv/stakkars-ensomme-sjefer/1756567. Det finnes også en rekke andre vitenskapelige artikler som bygger under dette om en bare ønsker å søke.

 

 

En kommentar om “Den ensomme lederen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s