Masteroppgaven

Selv om det tilsynelatende er lenge til innlevering, er det mange som for lengst har startet på det som kan bidra til å definere en framtidig karriere – masteroppgaven. I forbindelse med dette kan det være greit å få noen tips for å komme godt i gang.

masteroppgave quickmeme.com
quickmeme.com

  • Planlegg:
    • Kom i gang tidlig, desto tidligere du kommer i gang – desto bedre blir produktet.

planlegg master

En slik modell tegnet en av mine professorer til meg, og den har jeg tatt med meg videre. Til å begynne med tror du at du har grei kontroll, og at du vet hvor du skal. Dessverre kan jeg nærmest garantere at du blir frustrert rimelig kjapt. Frustrert av kaoset av teorier, søk, metoder, veiledere, bedrifter og i det hele tatt. Samtidig er kvaliteten på det du gjør sannsynligvis relativt lav.

Heldigvis, med jevn jobbing løsner det fort; frustrasjonen faller og kvaliteten vil øke tilsvarende!

Ergo, start tidlig – da får du gjort unna kaoset tidlig. Avventer du, og tar det for rolig i starten vil frustrasjonen følge deg til innlevering og du vil neppe produsere den kvaliteten som kreves for en toppkarakter. Husk, mange universitet og høgskoler har strammet kraftig inn på karakterskalaen fra 2015! Dette gjelder spesielt på NTNU!

  • Tematikk:
    • Finn en veileder som er interessert i temaet ditt!
      • Selv om du bør jobbe med noe som du interesserer deg, tenk smart. Jeg kan nærmest garantere at vil få mer tid og hjelp på denne måten. Jeg vil si at de aller fleste veiledere stiller opp, men jobber du med samme tematikk som veileder får du garantert mer og bedre hjelp.
      • Du får mer presis tilbakemelding.
      • Du får lettere tak på relevant litteratur.
      • Du får lettere hjelp med datainnsamling.
        • Kanskje har veileder flere bedrifter i porteføljen sin som er klare.
      • Du får lettere hjelp til analyser.
    • Tenk over om du faktisk får samlet data på valgt tema, og start tidlig med å kontakte bedrifter.
    • Tenk på om tematikken er relevant for den jobben du drømmer om.
    • Vurder om du kan bruke dette som et springbrett for en forskningskarriere.
    • Vurder om du vil prøve å bygge bredde eller spisse din utdannelse/kompetanse.
    • Sjekk om du kan skrive artikkelbasert oppgave!
      • Dette gjør det enda mer attraktivt for veileder, da veien til publisering er en del kortere.
        • NB: ikke tro dette er en snarvei…..Tvert i mot!
  • Skriveprosessen og struktur:
    • Igjen: start tidlig! Skriving er tenking!
      • Vær forberedt på utallige omskrivninger. Mantraet «det finnes ikke god skriving, bare god omskrivning» er gull; det hjelper på humøret når du får knusende tilbakemeldinger.
    • Sjekk om biblioteket har litteratursøkekurs og Endnote-kurs (eller tilsvarende).
      • Bruk Endnote fra dag 1, jeg gjorde ikke det – og angret enormt undereveis.
        • Kanskje får du til og med kopiere referansebiblioteket til veileder?
    • Lag deg litteraturmatriser. Det er et must når du får mye litteratur, men du ser egentlig ikke effekten av dette før du kommer godt i gang med skriveprosessen.
      • Ikke baser arbeidet ditt på kun bøker, gå i originalkilder og artikler!
        • Sensor steiler spesielt om du kun baserer deg på norske bøker og eventuelt bedrifts/konsulentrapporter.
          • Disse må gjerne brukes, men det er ikke det som skal være hovedvekten i teorien!
    • Finn deg en referanseteknikk tidlig, og hold deg til den fra start! Gjerne APA 6th style – den er enkel og du finner mye info på nett.
    • Vær forberedt på at du ikke kan skrive fra lineært fra introduksjon til avslutning. Du må hoppe fram og tilbake i oppgaven.
      • Lag derfor en disposisjon tidlig, og bruk gjerne bulletpoints for å notere hva du skal ha med, og kontinuerlig fylle inn mens du jobber med oppgaven.
    • Finn noen som kan lese igjennom oppgaven din, og deler av oppgaven din. Her kan det være kjekt med noen som kan se på det faglige, og noen som kan se på språket!
      • Veileders jobb er ikke å være språkvasker.
      • Gode ideer og god forskning kan enkelt drepes av dårlig språk.
    • Ha minst 3 setninger i hvert avsnitt!
    • Unngå formuleringer som forskeren(e) om deg/dere selv, skriv jeg/vi. Å omtale seg selv i tredjeperson virker bare merkelig.
    • De fleste vet at oppgaven består av noen faste elementer: introduksjon, teori, metode, resultat, diskusjon og konklusjoner. Her er det bare å finne noen gode oppgaver for å studere struktur og lære.
    • TA BACKUPS
      • Å sende til seg selv på mail er en enkel metode.

Likeså, en god introduksjon selger – her er noen tips jeg har fått til denne, der alle fire punktene bør være med:

  1. What – hva er det dere studerer

«up close, from a distance» Altså, dere har et fenomen som studeres nært, hvorfor er det relevant for flere? Eksempelvis på introsetning: John klarer aldri å stå opp til gitt tid, det viser seg at 1 million andre også sliter med samme problemet – hvorfor er det slik?

  1. Why – Hvorfor gjør dere dette?

Her presenteres gapene i litteraturen, og hvorfor dette er viktig og interessant. Her linkes også tidligere diskusjon, og hvor dere hører hjemme i journalenes (forskningens) tidligere framstilling. Presenter gjerne forskningsspørsmål (RQ) i klartekst av denne bolken som en naturlig utlending.

  1. How – hvordan gjøres dette?

Hvordan teori legges til grunn for å svare på nettopp ditt RQ. Hvordan metode skal brukes for å finne svarene – og forklar hvorfor dette er beste valg (nærmest forsvar valget). Altså ikke dykk inn detaljene av metodene, men la, men skriv at dette er en kvalitativ/kvantiativ oppgave, som gjøres for å forstå/Sikre.. bla bla.

  1. So what …

Dine egne ord om hva du skal oppnå (eller allerede har funnet ut) med studiet. Dette skrives med litt enklere og generelle ord. Type: Vi skal bidra til å forstå en framvoksende dynamisk teamteori for komplekse og uoversiktlige omgivelser. Eventuelt: Vi har funnet at ledelse under endrende omgivelser påvirkes av… På denne måten gir du litt føring for fagfeltet som forskningen tilhører, samt at du gir de som er mer opptatt av implikasjoner noen teasere til å lese videre for å lære mer.

Så til teoridelen:

  • «So what» – Dette er også en kommentar jeg ofte bruker når jeg ikke ser poenget i et avsnitt, eller et kapittel. Da mangler fks en rød tråd, eller argumentasjon, eventuelt så er innholdet langt utenfor scope slik det står akkurat nå – ergo det er din jobb som forfatter å hjelpe meg til å forstå hvorfor det er der.
    • Unngå etter beste evne å avslutte et avsnitt med en sitering, eller referanse.  Ergo, gjør ditt  ytterste for å sørge for at alle avsnitt skrives med egne ord – dette gir en fin flyt og diskusjon for veien videre. Tenk at dere skal ha «introsetning, teori, diskusjon» i hvert avsnitt! Dette hjelper dere å ha en rød tråd i det hele, og en fin argumentasjon for hvorfor dere har teorien deres med. Noen mener at du skal ha en form for oppsummering i start og slutt, jeg mener det er bedre med klare introduksjoner og avsluttende argumenter – slik at det hele henger sammen. De sensorene mine studenter (og jeg selv) har truffet på ser også ut til å være enig i dette. Samtidig, sjekk med formkrav på din skole!
    • Under er et eksempel hentet fra Hansen, M. T.(1999): The search-transfer problem: The role of weak ties in sharing knowledge across organization subunits. Administrative Science Quarterly – Hentet fra side 83. Denne artikkelen har ekstremt god struktur og kan hentes ned for inspirasjon! Her ser dere at det er 3 klare deler. Jeg har markert intro met «fet«, teori i kursiv, og argumentasjon med understrek. En slik oppdeling gjør det ekstremt enkelt å følge argumentasjon, og du får en rød tråd igjennom det hele:

Although weak ties may be associated with nonredundancy,

however, they do not necessarily result in nonredundant contacts.

Burt (1992: 25) argued that tie weakness is a correlate,

not a cause, of nonredundancy. The absence of ties

among contacts in a focal actor’s network is a more direct

indicator of nonredundancy. Thus, according to Burt, strong

ties can also be nonredundant contacts, although his argument

implies that it is more likely that weak ties provide

nonredundant contacts (Burt, 1992: 29). The reason is that

strong ties that start out as nonredundant contacts are likely

to become redundant over time. In this context, a group of

engineers in one subunit that works frequently and closely

with a group of engineers in another subunit is, over time,

likely to be introduced to working relationships held by the

other group of engineers, resulting in a circle of engineers

who all know one another. Thus, because weak interunit ties

are more likely to be associated with nonredundant contacts

than strong ones, they serve as indicators of nonredundancy.

Metoden er ganske rett fram, og jeg anbefaler mine studenter å starte med å skrive denne med en gang. Eventuelle omskrivninger er enkle, men en slik strategi gjør at du kommer i gang med skrivingen tidlig!

I Resultatdelen skal det være resultater, og eventuelle analyser. Du skal ikke føre inn teori, egne meninger eller noe annet. Det skal være 100 % data og funn!

Det er når du kommer til diskusjonen du får lov til å trekke slutninger via data og teori. Her er det så enkelt at du må diskutere den teorien du har. Er det slik at du ser at teorien ikke blir diskutert, vurder å gå tilbake til teorikapitlet og slett! Eventuelt, så må du se om du kan skrive noe om!

    • Her kan du komme med egne meninger, men pass på at det kommer fram at det er dine meninger, og la disse stå på en egen plass.

Konklusjonen gir seg vel selv? Du konkluderer kjapt og presist, samtidig som du kan gi noen implikasjoner for praksis.

Tipsene mine er basert på at jeg har veiledet rundt 20 studenter de siste to årene til svært gode resultater – de fleste finner dere i her og her – min egen erfaring som masterstudent/ph.d-student (som også innbefatter sensur av bachelor og masteroppgave), samt tips jeg har plukket opp. Lykke til!

(NB: tipsene er også fullt brukbare for bacheloroppgaver – og har du andre tips, del dem gjerne under!).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s