Et fagfelt på ville veier!?!

leadershipBS

I boken «Leadership BS»  sabler Stanford-professoren Jeffry Pfeffer ned store deler av lederskapsindustrien, lederskapspraksiser og lederskapsforskning.  Her er det holdes ingenting hellig; tvert i mot tar han et kraftoppgjør med samtlige som har noe med ledelse å gjøre.

Et element som tydelig provoserer Pfeffer er at alle kan kalle seg lederskapsekspert – der industrien og samfunnet generelt også aksepterer denne praksisen.  Han viser til at om akkurat du ønsker det, kan du kalle deg ekspert fra i morgen av; og dertil skrive en bok, eller kaste deg inn i debatten via ulike sosiale media og forsøke å kommersialisere ideene dine. Hoveddrivkraften i ledelsesindustrien er i så måte satt til å være penger, ikke bevisbasert kunnskap. Det følger at legitimitet er gitt til de største heltene som roper høyest, mens måtehold og evidensbasert tilnærming tilnærmet fremmedord.

«In sober moments, however, academics ought to notice that what professors say carries relatively little weight in society writ large» – Westbrook (2009).

Pfeffer går langt i å hevde at det er mye som er alvorlig galt og påpeker blant annet:

  • Lederskapsindustrien er enrom og markant, dog ikke i nærheten av å leve opp til det den lover i form av tyngde og rekkevidde.
  • De fleste arbeidsplasser er fylt opp med misfornøyde og uengasjerte ansatte.
  • Ledere mister jobben sin i økende tempo, og er ikke klar for de kravene arbeidsplassen krever.
  • Lederskapsindustrien klarer ikke å produsere rasjonelle og suksessfulle ledere.

Generelt viser han til at det er alt for mye historiefortellinger; der hovedmålet er å få folk til å føle seg i godt humør og midlertidig oppstemt, framfor faktisk å endre atferden på arbeidsplasser. Ironisk nok, ved å fortelle og framlegge «heltehistorier og glansbilder» kan faktisk ting bli verre! Dette har en naturlig forklaring i at passer ikke det som formidles inn til den aktuelle konteksten – eller at det blir lovt mer enn en kan holde – så er organisasjonen fort på en farlig kurs. Nettopp dette er også en solid del av kjernen, det er sjeldent at en kan blindt kopiere det som er gjort andre steder inn i ny organisasjon – samt at disse historiene sjeldent forteller hele sannheten. I boka viser Pfeffer flere illustrerende eksempler på nettopp dette.

«And as near as I can tell, there is not much of a connection between actually knowing something about leadership and being successful as a leadership guru» – Pfeffer (s.25)

Pfeffer er ikke nådig, og skyter ned flere forskningsretninger – en av disse er blant annet «autentisk lederskap». Han viser til at en leders jobb er ikke å være autentisk, men å være der for sine folk og bidra til å tilrettelegge for gode prosesser og beslutninger– som han selv skriver «what is your real self is an asshole«(s.94)?

Et annet fagfelt han tydeligvis har i halsen er «karismatisk lederskap» – og er ganske klar på at hele fagfeltet bør legges ned. Et brilliant eksempel på hvorfor han har problemer med fagfeltet kommer når han viser til at en person ble ansatt kun basert på at han så bra ut….

Boka er en kraftsalve, og jeg anbefaler den til alle som er interessert i tematikken!

Det neste spørsmålet blir jo da:

Hvorfor er det vi skriver om og forsker på mer «riktig» enn det mange andre forkynner?

Vel, først og fremst er vi enige med Pfeffer: Vi søker å forstå mellommenneskelige prosesser i den konteksten de opererer i, og vi ankrer i stor grad arbeidet vårt i sosial psykologi for å forstå disse interaksjonene. Videre bruker vi multiple metoder for å undersøke det vi holder på med, og holder oss oppdatert på utviklingen som skjer i fagfeltet – vi har faktisk tilgang på noe av det mest innovative måleutstyret som eksisterer på markedet!

I og med at vi jobber med det vi gjør, så er vi også klare på at vi kanskje kommer til å trampe på enkelte tær – trolig vil noen være streng uenige i det vi tror på; det har vi sett flere ganger. Samtidig, bevisene og teoriene vi legger til grunn er basert på en forskningstradisjon med gamle og solide røtter. Når vi da får mulighet til å diskutere, der vi bruker både teori og funn til å forklare er det svært sjeldent at folk ikke forstår, og enkelt kan relatere seg til det vi løfter fram. Dette skaper igjen grunnlag for tiltak og endring, framfor gode historier og utopiske mål.  Derfor er jeg forholdsvis trygg på at vi framover kommer til å bidra til å rive ned myter og etablerte fabler innenfor fagområdet!

Pfeffer, J. (2015). Leadership BS. New York: HarperCollins Publishers.

Westbrook, D. A. (2009). Navigators of the contemporary: Why ethnography matters: University of Chicago Press.

Respond to Et fagfelt på ville veier!?!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s