Slik har du neppe prototypet før!

vegg

I min post fra 22.12.2014 (https://innovativeteams.no/2014/12/22/feil-ofte-men-feil-smart/) vektla jeg tanken på å omfavne feil og læring. En måte for å generere ny læring via prøving og feiling kan gjøres via prototyping, noe jeg vil tro de fleste har et forhold til. Likeså, uti fra et kurs i Design Thinking and Innovation (ME310) på Stanford University kom jeg bort i en spennende måte å tenke prototyper. Der de fleste gjerne tenker på en prototype som noe nesten ferdig og rimelig handfast, lærte vi å bryte ned prosessen til det helt banale.

Det sentrale i en slik tankegang er likt med det Christensen, Anthony, Berstell og Nitterhause (2007) legger i det å designe tjenesten, eller produktet, du ønsker å tilby rundt jobben som skal utføres.  Altså; fra å tenke at vi har et produkt som skal dyttes ut i ulike segmenter, skifter vi heller fokus på å gå dypt til verks for å finne ut hvordan, hvorfor og hvor kundene bruke nettopp ditt produkt. Hvilken jobb gjør produktet eller tjenesten for kunden? Slik sett har kunden et behov den forsøker å fylle ved å kjøpe – eventuelt leie – det aktuelle produktet eller tjenesten.  Ved å forstå dette kan man designe løsninger som i større grad tilfredsstiller eksisterende og nye kundegrupper. En slik tilnærming krever en dyp forståelse av hvordan brukerne av det du tilbyr tenker og handler. Herunder er det sentrale å få forståelsen av hvorfor kunden velger nettopp dette produktet/tjenesten, og viktigheten av jobben, samt hvordan type jobb produktet/tjenesten skal løse. I Design Thinking kurset var den empatiske forståelsen av brukeren altomfattende, og en dyp forståelse av dem vi ønsket å innovere for var essensiell. Samtidig er det like relevant å skaffe en forståelse for hvorfor potensielle kunder føler at jobben ikke blir gjort via dine produkter eller tjenester.

For å forstå slike dyptliggende kundebehov kan en benytte prototyping, og dette kan med stor fordel gjøres svært enkelt.  Det prosjektet vi jobbet med på Stanford omfattet transporttjenester, og vi gjorde en bred informasjonsinnhenting fra en rekke datakilder for å få forståelse av konteksten og problemet vi stod ovenfor. Eksempelvis så startet vi med å gå ut i felt for å observere brukere, samt intervjue dem for å forstå hvordan, og i hvilke situasjoner ulike produkter eller løsninger ble valgt. På den måten ønsket vi å oppdage noe nytt, et problem, eller en måte å effektivisere de løsningene som allerede eksisterte. I tillegg til slike kvalitative tilnærminger benyttet vi også kvantitative spørreundersøkelser. Disse ble kjørt i flere runder for å sjekke om funnene våre kunne generaliseres til en større masse, eller om observasjoner og intervju avdekket funn som var relevant for kun et minimalt segment – noe som kan være interessant nok i andre sammenheng enn det vi fokuserte på!

Et av de elementene som stakk seg ut tidlig var at offentlig transport ble ansett som upersonlig, trengende og at intimsoner ofte ble krysset. I et forsøk på å forstå hvordan en kan løse dette startet vi en prosess med prototyping for å skaffe mer informasjon.  I dette tilfellet ønsket vi å sjekke om pendlere ville foretrekke mer personlige arealer.

1           2

Bildene og løsningene ser kanskje banale ut – og det var de! Vi prototypet ikke for å lage det perfekte produkt, vi prototypet for å feile og forstå. Slik jobbet vi kjapt og billig.  Kostnaden i prototypen på bildene var stort sett den tiden vi brukte og noen få kroner for stenger, tråd, og stoff! Å finne villige testpersoner var problemfritt, og de fortalte gledelig om hva de mente om dette.  Ut i fra første runde fant vi ut at dette var såpass interessant at vi ønsket å forfølge det litt videre og laget en slik løsning:

3

Denne løsningen kostet heller ikke mange kronene, og ble faktisk tatt godt i mot ved første øyekast! Vi trodde vi virkelig var inne på noe i og med at testpersoner kom med utsagn som » det ser ut som det er for kongen og dronningen!» og «aah, endelig, mitt eget lille rom på reisen». Problemet var bare at de som likte den fant den unødvendig på grunn av korte reisetider, og de som faktisk reiste langt nok ble reisesyk/kvalm etter å ha oppholdt seg der ei stund!  Ergo, vi forkastet ideen. Likeså, protypingen var utrolig billig og vi fikk masse viktig informasjon uten å sløse av våre svært begrensende prosjektpenger! Der mange kaster seg rundt og lager en nesten ferdig designet modell tok vi tak i jobben som skulle gjøres og startet informasjonsinnhenting derfra på enkleste vis! Dermed laget vi løsninger som fanget opp kjernen av det vi ville teste, men samtidig var designet slik at vi viste de ville til en viss grad ville feile. Kanskje kunne ideen over vært forfulgt videre med mer testing og feiling, men vi valgte å skifte kurs.

En annen sak vi gjorde var å teste skilting på togperrongen.  Framfor å kjøpe designede skilt og henge de opp, tegnet vi skilt på papplater og holdt disse opp. Innkjøps- og produksjonskostnaden på disse var tilnærmet lik null og vi kunne teste flere skilt på svært kort tid.  I tillegg fikk vi enkelt pratet med folk som reiste om de så skiltene, hva de oppfattet og andre erfaringer etterpå (Samtalene ble tatt på toget på vei til neste stasjon, før vi gjennomførte det samme på vei til bake).  Hadde de sett skiltet? Var det til hjelp? Burde det ha vært designet annerledes for å forstå? Kanskje burde plasseringen være en annen plass eller i en annen høyde?  Jeg skal ærlig innrømme at følelsen av å leke informasjonstavle ved å holde en pappskive i front av en haug mennesker var noe utenfor min komfortsone, men informasjonen vi fikk via en slik simpel løsning var formidabel.

Ettersom vi jobbet med problemet ble mange løsninger ble forkastet, men til slutt endte vi opp med et mer håndfast produkt som var langt utenfor det vi faktisk så for oss til å begynne med. Tilbakemeldingene fra publikum var svært god, og erfaringene var utrolig nyttig. Hele prosessen var preget av å feile for å lære igjennom enkle og billige prototyper for skaffe ny viten og forståelse.

Derfor, kanskje er det mye å hente på å legge opp til en ny strategi rundt læring, feiling, og prototyping i din bedrift?

For videre lesning om å tenke på jobben ditt produkt eller tjeneste skal bidra til:

Christensen, C. M., Anthony, S. D., Berstell, G., & Nitterhouse, D. (2007). Finding the right job for your product. MIT Sloan Management Review, 21(1), 11.

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s