Jeg heter Stine Bjørnvold Bakken, og avsluttet min mastergrad i Industriell Økonomi og Teknologiledelse våren 2014. Hovedprofilenen min ved NTNU er Strategisk Endringsledelse, med teknisk fordypning innenfor Produksjon-og Kvalitetsteknikk (IPK). I dag jobber jeg som konsulent i Deloitte i Stavanger.
Jeg heter Kristine Beate Strand, og avsluttet min mastergrad ved NTNU, Industriell økonomi og teknologiledelse, våren 2014. Masteroppgaven min ble skrevet innenfor hovedprofilen Strategisk endringsledelse, og omhandlet samhandlingen i virtuelle team. I dag jobber jeg som konsulent i Deloitte i Oslo, innenfor Enterprise Risk Services.
Sammendraget fra deres masteroppgave om virtuelle team finner du her:
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i virtuelle team og ser på hvordan tilliten utfordres når teamene skal evne å håndtere en kritisk hendelse med storulykkepotensiale. Oppgaven er bygget opp som en casestudie, hvor studien i hovedsak baserer seg på undersøkelser gjort i et olje- og gasselskap.
Første del av oppgaven beskriver hvordan tilliten utfordres i virtuelle team som skal håndtere en kritisk hendelse med storulykkepotensiale. Funnene viser at for teammedlemmer på tvers av lokasjoner er det flere barrierer som utfordrer tillit. Virtuelle medier og mangel på fysisk nærhet gjør det vanskelig for teammedlemmene å nyansere og forstå hverandres fulle atferdsspekter. Dette kan medføre at teammedlemmene selv må tillegge det som skjer mening, og tolke intensjonen bak hverandres atferd basert på antagelser. Dette kan forårsake at teammedlemmene oppleves som uforutsigbare, som igjen kan skape misforståelser, konflikter og frustrasjon. Tillitsutfordringene medfører at det er krevende for de virtuelle teamene å ha tillit i betydningen av en åpen og ærlig kommunikasjon. Betydningen teammedlemmene legger i tillitsbegrepet, vil videre påvirke hvordan teamledelse utøves, kunnskap deles og muligheten teammedlemmene har til å identifisere hverandres mentale modeller. Som en følge av dette, avdekker analysen at de virtuelle teamene opererer på et noe lavt modenhetsnivå i forhold til hva som vil være hensiktsmessig, dersom det oppstår en kritisk hendelse med storulykkepotensiale. Konsekvensen av dette er at det oppstår et gap mellom formålsnivået en krise potensielt vil kunne kreve av de virtuelle teamene, og formålsnivået teamene er i stand til å operere på.
Andre del av oppgaven beskriver hvordan interaktiv simulering kan være et egnet verktøy for å bidra til å løse flere av tillitsutfordringene som er identifisert. Det påpekes at interaktiv simulering må sees på som en del av en lengre og grundig planlagt teambyggingsprosess. Interaktive simuleringsverktøy kan gi team muligheten til å prøve ut, reflektere og få tilbakemelding på sitt atferdsspekter i omgivelser som til dels samsvarer med hva teammedlemmene utsettes for i en krise. Interaktiv simulering som et teambyggingsverktøy, vil derfor kunne utvikle disse teamene til et høyere formålsnivå. Verktøyet vil i lys av dette bidra til å løse de identifiserte tillitsutfordringene, og øke de virtuelle teamenes evne til å håndtere en kritisk hendelse med storulykkepotensiale.
Abstract from their thesis about teams and virtual collaboration:
This thesis is based on virtual teams and discusses how trust is challenged when such teams are responsible to handle a hazardous event with major accident potential. The thesis is structured as a case study, mainly based on studies done in an oil and gas company.
The first part of the thesis describes how trust is challenged in virtual teams that are responsible to handle a hazardous event with major accident potential. The findings show that there are several barriers that challenge trust for team members that are spread across locations. The use of virtual media and a lack of physical proximity make it difficult for team members to differentiate and understand each other’s full range of behaviour. The result is that the individual team member must interpret the intent behind other’s behaviour based on assumptions. The consequences of this are that team members can be perceived as unpredictable, which can result in misunderstandings, conflicts and frustration. The trust challenges make it difficult for virtual teams to encompass a meaning of the term trust that involves an open and honest communication. The content that constitute the term trust in the virtual teams, will further influence how team leadership is exercised, how knowledge is shared and the ability the team members have to identify each other’s mental models. As a result, the analysis reveals that the virtual teams are operating at a rather low maturity level, compared to what would be appropriate if an unknown hazardous event with major accident potential occurs. The consequence of this is a gap between the maturity level that a crisis potentially could require, and the maturity level the virtual teams are able to operate at.
The second part of the thesis describes how interactive simulation can be a useful tool to help solve several of the trust challenges identified. It is pointed out that interactive simulation must be seen as a part of a long and thorough planned development process of teams. Interactive simulation tools can give teams the opportunity to test, reflect and receive feedback on their behavioural range in environments that partially resemblance what team members are exposed to in a crisis. Interactive simulation as a team development tool can therefore enable these teams to operate at a higher level of maturity. In light of this, the tool will contribute to solve the identified trust challenges, and increase the virtual teams’ ability to handle a hazardous event with major accident potential.