Team, endring og utvikling

http://i228.photobucket.com/albums/ee182/rocheyroche07/Teamwork.jpg

Tenk deg følgende: Du er sammen med dine kompiser eller venninner i et offentlig rom (butikken, treningssenter, flyplassen) og samtalene blir stadig mer høylytt, latteren eller fnisingen når nye høyder – samtidig som en glemmer hva som skjer rundt en.  På nøyaktig samme måte har du kanskje også vært “offer” for et slikt tilfelle, du sitter en plass – leser ei bok eller avisen – og lydnivået blir løftet til et nivå som er totalt uakseptabelt, mens du irriterer deg grønn. Hvem har ikke kommet i kontakt med personer fra samme land når de er på ferie, kun fordi de eksempelvis er norske? Dette er gjerne personer en aldri ville aldri ville ha stoppet og pratet med på gata hjemme, men treffer man en nordmann i Spania (ikke så unikt) så er det nesten en plikt å slå av en prat. Hva foregår?

Vi mennesker deler oss naturlig inn i grupper,” inngrupper” og “utgrupper”.  Den første gruppen er den du tilhører, og den andre gruppen er da alle andre. Disse gruppene trenger ikke være definert av størrelse, det kan være mange faktorer som spiller inn. Eksempelvis er det å være nordmann i Spania tydeligvis nok til at vi forsøker å skape kontakt med likesinnede. Det som er fascinerende er at vi gjør dette automatisk, og ikke minst; vi favoriserer vår egne. Vi favoriserer gjerne våre egne bare ut i fra en antakelse av at vi tilhører den samme inngruppen!

I denne inngruppen finnes det normer og regler for hva som er akseptabel atferd, og ofte blir disse reglene så innprentet at de blir tilnærmet umulig å endre på. Dersom dette skjer er gruppen ofte mer lukket og mindre mottagelig for ny læring og informasjon– ordtaket “en kan ikke lære en gammel hund nye triks” er vel kjent for de fleste.

Faktisk er det så viktig for oss å passe inn i en gruppe, at forskning viser at vi er mer enn villig til å lyge, eller la være om å varsle om noe upassende bare for å passe inn. Av en eller annen grunn tenker man at en slik varsling er upassende; kanskje lager man dårlig stemning, en tror en risikerer straff, uthenging, eller kanskje til og med utestengelse fra det gode lag.

Selv opplevde jeg noe tilsvarende via et simpelt eksempel. Jeg var ute med hunden min i en hundepark. I hundeparken ble det diskutert et så spennende tema som å plukke opp skiten etter bikkja, noe alle var sant enig i at det var en selvfølge. Det herlige i det hele er at plutselig så “gjør den ene bikkja sitt”, og ingen sier noe. Eieren gjør ikke antydning til at han kommer til å plukke opp – og ingen av oss påpeker det. Hvorfor sa jeg ikke noe? Sannsynligvis fordi hele gruppen oppfattet det samme, men ingen tok grep – vi ble lammet av handlingene til de andre i gruppen. Idiotisk? Gjelder ikke deg sier du? Nei, kanskje ikke – men forskning viser at dette skjer gang på gang – og selv om jeg er fullt klar over teoriene gikk jeg i samme fella selv.

En konsekvens av vår tendens til å tilpasse oss og favorisere våre egne er at det er vanskeligere å samarbeide med andre team. Altså, vi stoler mer på “våre egne”, favoriserer våre når ressurser skal allokeres, og vi tenderer til å klandre andre når noe går galt – samtidig som vi tar eierskap til suksesser uten å blunke.  Naturligvis gir dette også implikasjoner i vårt arbeidsliv – og helt ærlig – de fleste kan vel komme på situasjoner der de tenker at “den og den” avdelingen er umulig å jobbe med?

Selv om dette er naturlige psykologiske prosesser, trenger det nødvendigvis ikke å forbli slik. Vi ser at ved å trene teamene i den konteksten de opererer i så kan samhandlingsproblemer løses. Slik trening vil bli belyst her på siden i andre blogginnlegg, men for de som er nysgjerrige kan starte med å se på http://www.spgr.no, og søke opp arbeid av Endre Sjøvold (veilederen i vår lille forskningsgruppe).

Likeså mener vi at ved systematisk arbeid og trening av team i den konteksten de tilhører så kan mange av problemene løses. En slik trening handler både om å kunne effektivt løse de problemene teamet står ovenfor i dag, men samtidig også evne å bevege seg ut i det ukjente for å hente inn ny informasjon og kunnskap.